Velferdsteknologi har blitt en allmenn fellesbetegnelse på elektroniske ”dingser” som installeres i eldre mennesker hjem. Den korrekte definisjonen gir en bredere forståelse for begrepet:

Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. 

Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier:

  1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi
  2. Kompensasjons- og velværeteknologi
  3. Teknologi for sosial kontakt
  4. Teknologi for behandling og pleie

Helsedirektoratets definisjon heter det: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.»

Bakgrunnen for det store fokuset på velferdsteknologi er selvsagt Eldrebølgen.

Eldrebølgen inntreffer i tiden fram mot 2050, og den har allerede begynt å gjøre seg gjeldende i hele verden.

I Norge vil det være 3,7 personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) for hver i pensjonsalderen i 2020. Dette vil reduseres til bare 2,5 personer i 2050. Det betyr færre arbeidende til å betale pensjon og sosiale kostnader for de eldre, og det vil bli færre mennesker i helsesektoren.

I Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til kanskje så mange som 1,5 millioner. Det ventes at andelen innbyggere over 80 år alene vil tredobles i denne perioden. Kommunene vil ikke ha kapasitet til å tilby aldershjem til så mange, og det betyr at mange flere eldre må bo hjemme lenger! Dermed blir det flere eldre pleietrengende i egne hjem som skal få hjelp av et tjenesteapparat som ikke kan vokse i samme takt.

 

 

For å kompensere for dette må det satses på omsorgsteknologi som kan gjøre kommunene i stand til å takle de utfordringene som ligger foran oss.

Vi ser at det er en trend i kommunene at de investerer i velferdsteknologi som i første rekke effektiviserer omsorgstjenestene, men som i mindre grad tilfredsstiller brukernes reelle behov, herunder:

  • Digitale trygghetsalarmer m/ evt brannalarm
  • Elektroniske dørlåser
  • Multidose medisindispensere

Dette står egentlig i kontrast til en felles oppfatning om hva som er de største utfordringene med eldre mennesker som bor hjemme, og det illustreres ofte som en trekant mellom FALL – KOMMUNIKASJON – KOGNITIV SVIKT.

Disse områdene antas å utgjøre 80% av problemene for eldre i dag, med tilhørende påfølgende belastning for helsevesenet.

Kommunikasjon er viktig for å motvirke ensomhet, som igjen vil gi bedre trivsel, livskvalitet og forebygge helsereduksjon. Kommunikasjon gir også beviselig forsinkelse i utvikling av kognitiv svikt.

Kommunikasjon kan foregå på forskjellige plan, men det er klart at det kreves god interaksjon med andre mennesker både gjennom samtaler og samhandling. Jo mindre tid helsepersonell har til fysisk tilstedeværelse, jo mindre kommunikasjon med brukeren.

Her vil god kontakt med pårørende, venner, naboer og frivillige bli viktig i framtiden, for ensomhet er det samme som dårlig kommunikasjon. Nye kommunikasjonsmetoder som internett-telefoni / video-telefoner vil kunne hjelpe, men man skal ikke se bort i fra at tradisjonelle telefonsamtaler og personlig oppmøte vil være vel så effektivt.

Kognitiv svikt krever stor innsats fra hjelpeapparatet og tiltak som forenkler oppgavene vil kunne gi stor besparelse for de sosiale tjenestene. Kognitiv svikt fører dessuten ofte til fallulykker, på grunn av irrasjonelle og uoverveide handlinger.

Det er dessverre slik at mange blir gående for lenge med økende kognitive problemer, før det iverksettes tiltak. Jo raskere man kommer på banen med velferdsteknologi for mestringsstøtte, jo lettere er det for brukeren å lære seg å sette pris på løsningene som tilbys.

Sett fra brukerens side, er reduserte evner til å mestre hverdagen det samme som tap av verdighet. Etter hvert vil dette kunne utvikle seg slik at mange gjør uheldige ting som kan gå ut over helse og sikkerhet.

Her har Vestfold Audio en serie produkter som kan hjelpe brukeren med viktige påminnelser, og som kan samhandle med varsling til omsorgspersoner og familiemedlemmer.

Det å bo sammen med en person med kognitiv svikt er krevende, og det er ikke uvanlig at det kan bli dårlig med nattesøvn. Vestfold Audio har også varslingsløsninger som kan hjelpe til med å gjøre hverdagen enklere for den pårørende.

Fall gir ofte bruddskader, som krever store ressurser for behandling. Dessuten viser det seg at etter et fall med bruddskade vil den eldre ofte bli tungt pleietrengende. Det er dessuten en sammenheng mellom hvor lenge den skadde blir liggende før hjelpen kommer og hvor lang rekonvalesens som kreves.

Fall kan i stor grad forebygges ved å tilrettelegge boligen slik at det er lite å snuble i, men fall kan vel så gjerne skyldes svak muskulatur, svimmelhet, dårlig benmasse, blodtrykksfall og andre sykdommer. Fall er i det hele vanskelig å forebygge, for det skjer gjerne før man ser faren for at det kan skje.

Det finnes fallalarmer som brukeren må bære på seg. Noen fungerer bare innendørs, mens andre også fungerer ute via mobilnettet. Felles for alle er at de lett gir falske alarmer, og så må de gjerne lades regelmessig. Dessuten kan de være upraktiske å ha på seg i alle situasjoner, og erfaringsmessig blir de ofte liggende på nattbordet.

Som et alternativ til fallalarm kan Vestfold Audio tilby løsninger som varsler hvis brukeren bryter sin regelmessige dagsrytme, som f.eks lengre fravær fra sengen, at man ikke legger seg om kvelden, eller at det ikke er bevegelse i boligen.

Vestfold Audios velferdsteknologi retter seg inn mot kategoriene 1 og 3. Vi utvikler selv produktene med brukerens behov i tankene, og vi har lagt stor vekt på løsninger som gir økt sikkerhet og trygghet for både brukerne og deres pårørende. Vi er særdeles opptatt av brannsikkerhet, og vi anbefaler sterkt å involvere hjelpsomme naboer i brannvarsling fra eldre som kan ha behov for hjelp til evakuering.

Vestfold Audios produkter er enkle å ta i bruk og tilpasse til den enkelte brukers behov og livssituasjon. Påminnelser med tale, trygghet for at noen oppdager at du har falt, samhandling med pårørende og ikke minst, assistanse fra naboer i tilfelle av brann, er viktige stikkord for en helhetlig løsning.

Løsningene kan selvsagt også kobles til trygghetsalarmer for varsling til kommunens alarmsentral, og de kan viderevarsle til pårørende og omsorgspersoner via telenettet/ Internett.